Kupa leder ny digital satsning om havbruksnæringen

Kupa leder et innovativt pilotprosjekt for Troms fylkeskommune, kalt Akvainfo, der data fra oppdrettsnæringen blir visualisert og gjort tilgjengelig for offentligheten i sanntid.

---

Havbruksnæringen i Nord-Norge står nå for over 50 % av landets totale produksjon av laks, og er det eneste området i landet som har “grønt lys” for videre vekst. For å sørge for bærekraftig vekst og samtidig gi økt innsikt i næringens påvirkning på kystsamfunnene, har Troms fylkeskommune finansiert Akvainfo med 8 millioner kroner fra Havbruksfondet. Pilotprosjektet har en ramme på tre år, og ledes av Kupa i samarbeid med BarentsWatch.

Vil vise ringvirkningene

Gjennom Akvainfo skal man enkelt kunne hente ut oppdatert kunnskap og data innenfor de miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske sidene ved havbruksnæringen de siste ti årene.

Les også: Lanserer banebrytende veileder for bærekraftsrapportering

– Målet er å forbedre forvaltningen av kystområdene, og å vise ringvirkningene av hvilke konsekvenser det vil få når nye konsesjoner eller tillatelser tas opp til vurdering, eller hvilken merverdi det vil gi til lokalsamfunnet i berørte områder, sier prosjektleder Øyvind Jørgensen i Kupa.

↳  Prosjektleder Øyvind Jørgensen i Kupa.

Skal gi statistikk i sanntid

For å få til dette skal det samles inn data gjennom en API (Application Programming Interface), som er et grensesnitt som tillater systemer å kommunisere med hverandre automatisk. Denne teknologien henter informasjon direkte fra objektive kilder som Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet, Veterinærinstituttet, Sintef og Nofima.

– Ved å bruke en API kan Akvainfo oppdatere statistikken i sanntid, noe som sikrer et nøyaktig og aktuelt bilde av næringens tilstand, sier Jørgensen.

Et kunnskapshevende verktøy

En av utfordringene i prosjektet er å sikre at rapportene ikke preges av subjektiv statistikk. 

– Tjenesten skal visualisere de tallene som kommer inn fra objektive kilder, som for eksempel Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet. Det er med andre ord ikke anledning til å ta med rapporter som enkeltselskaper selv har bestilt, påpeker Jørgensen.

Les også: Konferansen for blågrønn næring – utsolgt i 2023 også

Det vil si at faktorer som både lakselus, forurensning og sykdom fra havbruksanlegg vil være offentlige og synliggjort gjennom tjenesten. Det vil også være barometere på de positive ringvirkningene – for eksempel lokal verdiskapning, sysselsetting, og andre verdier de lokale aktørene bidrar til i samfunnet.

– Vi er opptatt av at dette skal bli en så bra løsning som mulig. Dette skal være et nyttig, kunnskapshevende verktøy for å måle både verdien og belastningen havbruksnæringa påfører og beriker kysten vår med, avslutter Jørgensen.

Faktaboks

Hva er Akvainfo? Et treårig pilotprosjekt finansiert av Troms fylkeskommune for å gi en helhetlig oversikt over konsekvensene og de positive ringvirkningene som havbruksnæringen fører med seg.

Finansiering: Prosjektet er finansiert med 8 millioner kroner fra Havbruksfondet.

Hvem er involvert? Akvainfo er et samarbeid mellom Kupa, som leder prosjektet, Troms fylkeskommune, som eier prosjektet, og Barents Watch, som leverer tekniske løsninger.

Datakilder: Statistikken i Akvainfo hentes fra objektive kilder via en API, inkludert Statistisk sentralbyrå, Fiskeridirektoratet, Veterinærinstituttet, Sintef, og Nofima.

Tilgang til statistikk: Akvainfo er gratis og tilgjengelig for alle.

Oppdateringsfrekvens: Statistikken oppdateres i sanntid, og tilbyr oppdatert kunnskap om miljømessige, samfunnsmessige, og økonomiske aspekter av havbruksnæringen.

Bruk av data: Data fra Akvainfo kan brukes til å analysere antall oppdrettslokasjoner, biomasse, typer oppdrett, areal, sysselsetting, miljøundersøkelser og mer.